HELSE/FRUKTBARHET/DYREVELFERD
Smittsomme sjukdommer og smittevern, del 2

Livdyrhandelens rolle i smittespredning

Norge har en svært god storfehelse som er verdt å verne om, og dette er resultatet av mange års felles innsats. Samtidig gjør dagens omfattende livdyrtrafikk oss sårbare for spredning av virus, bakterier og parasitter.

Lars Erik Heggen

Spesialveterinær i Helsetjenesten for storfe

Illustrasjonsbilde. Kjøp av livdyr kan bringe smitte inn i fjøset og gi store økonomiske tap gjennom og i verste fall båndlegging og sanering.

Foto: Rasmus Lang-Ree

2024 ble over 88 000 storfe flyttet mellom besetninger – mer enn 10 prosent av hele storfepopulasjonen. Livdyrhandelen på storfe er altså omfattende og forventes å øke i takt med økt grad av spesialisering i driftsformene.

Livdyrhandel gir mange kontaktpunkter

Oppfôringsenheter er avhengige av store mengder innkjøpte dyr, men fungerer i hovedsak som sluttenheter og videreformidler derfor ikke smitte i samme grad. Mer utfordrende er situasjonen i besetninger som driver aktiv livdyrhandel – enten de kombinerer flere produksjonsformer, som melk og oppfôring, eller er rene melkebesetninger. Når en besetning både kjøper og selger dyr, øker antallet kontaktpunkter betydelig. I 2024 hadde 3,6 prosent av alle besetninger som solgte dyr, og 6,3 prosent av besetningene som kjøpte dyr, over 100 kontaktpunkter som følge av livdyrhandel (Moove – kyr på farten, et forskningsprosjekt ved NMBU).

1 200 besetninger må testes

Påvisningen av storfetuberkulose i tre besetninger i 2023 har medført at rundt 1 200 besetninger må testes, grunnet livdyrkontakt, slik at Norge kan beholde fristatus. Kroniske sjukdommer med et veldig langt forløp betyr at smittesporingen må gå flere år tilbake, og gjør jobben fryktelig utfordrende og ressurskrevende.

Livdyrhandelens sårbarhet

Reguleringen av livdyrstrømmen varierer mellom husdyrslag. Sau har strenge rammer gjennom Mattilsynets forskrifter, og svinenæringen har en etablert helsepyramide hvor dyr flyttes nedover i pyramiden og gjerne gjennom faste avtaler. For storfe finnes det derimot få reguleringer, og mye av ansvaret hviler på bonden selv. Det er avgjørende å vurdere om det er trygt å kjøpe dyr, hvem man kjøper fra og hvilken helsestatus selgerbesetningen har. Potensiell konsekvens må alltid veies opp mot gevinst. Mange tar unødvendig høy risiko for en liten gevinst, mens konsekvensene kan bli langt større enn utbyttet. For mange vil en mer langsiktig strategi med egenrekruttering gi både bedre kontroll og lavere smitterisiko.

Egenrekruttering en god smittevernstrategi

En lukket besetning som rekrutterer egne dyr, er generelt langt bedre beskyttet mot smittsomme sjukdommer. Kjøp av smittede dyr kan gi store økonomiske tap gjennom redusert ytelse, dårligere tilvekst, fruktbarhetsproblemer, utrangering, økt dødelighet, veterinærkostnader – og i verste fall båndlegging og sanering. Et utbrudd av vinterdysenteri (BCoV) kan koste en større melkebesetning flere hundre tusen kroner, mens sanering av ringorm kan beløpe seg til flere millioner.

En bakterie som Mykoplasma bovis – allerede etablert i Sverige og Danmark – ville hatt svært gode forutsetninger for å spre seg raskt i Norge. Konsekvensene for storfenæringen ville vært store, ettersom bakterien kan gi alvorlige og svært tapsbringende sjukdommer som kroniske jur-, ledd- og luftveisinfeksjoner. M. bovis er naturlig resistent mot antibiotika, vanskelig å bekjempe og noen dyr er friske smittebærere.

Første påvisningen av fugleinfluensa på melkekyr i Europa skjedde i Nederland i januar i år. Erfaringene fra USA, hvor et stort utbrudd har pågått siden 2024, er at livdyrforflytninger er den viktigste faktoren for smittespredning, og har bidratt til at utbruddet har kommet ut av kontroll.

Lavere smitterisiko fra besetninger uten påvist smitte

Livdyrforflytning er den vanligste måten smitte sprer seg mellom besetninger, og sjukdommer som BRSV/BCoV, digital dermatitt og smittsom mastitt kan lett følge med på lasset. Mange dyr viser ingen tegn på sjukdom ved ankomst, enten fordi de er subklinisk sjuke, friske smittebærere eller er i inkubasjonsperioden. Ved flere sjukdommer blir dyret også smittsomt før det selv får symptomer. Derfor kan ingen garantere at et dyr er smittefritt, verken på transporttidspunktet eller etter veterinærens undersøkelse, og dyret kan i tillegg plukke opp smitte under transport.

Selv om risikoen aldri kan fjernes helt, kan den reduseres betydelig ved å bruke helsestatuser aktivt. Dokumentasjon om klauvhelse, jurhelse og BRSV/BCoV i livdyrattester bør vektlegges, og dyr fra grønne besetninger har langt lavere sannsynlighet for å bringe med seg smitte enn dyr fra besetninger med rød eller ukjent status. Ikke forvent at andre gjør gode vurderinger for deg når du kjøper dyr - hev heller din egen forståelse for hvordan du kan redusere smittefaren ved livdyrhandel.

«I 2024 ble over 88 000 storfe flyttet mellom besetninger – mer enn 10 prosent av hele storfepopulasjonen.»

Sette innkjøpte dyr i karantene

Det anbefales også å isolere eller sette innkjøpte dyr i karantene før de introduseres i besetningen. Dette gir mulighet til å oppdage sjukdomstegn og kan hindre smitte til resten av dyrene.

Still krav til både livdyrtransport og transportør. De skal respektere dine smittevernsrutiner og bør ikke bevege seg inn i husdyrrommet. På én transportrute kan bil og sjåfør være innom mange besetninger, og du kan ikke vite hvilke rutiner som praktiseres andre steder. Derfor må du legge til rette for godt smittevern hos deg slik at verken sjåfør eller transport blir en smitterisiko.

Smittevern ved livdyrhandel

  • Karenstid – ikke lov å selge dyr; ved tegn på smittsom sjukdom i besetning de siste 14 dagene eller dersom du har mottatt storfe fra annen besetning de siste 14 dagene

  • Ikke forvent at andre gjør gode vurderinger for deg

  • Aldri kjøp dyr uten dokumentasjon på helse

  • Transportør må holdes utenfor husdyrrommet ved kjøp/salg/slakt

  • Karantene for innkjøpte dyr